Myte eller fakta: Dype pust for å roe ned?
Myte eller fakta?
Du har sikkert hørt det mange ganger: “Ta et dypt pust for å roe deg ned”. Men stemmer det egentlig?
Svaret er både ja og nei. Utsagnet i seg selv er ikke galt – problemet er at det ofte blir feiltolket.
Hva gjør vi feil?
De fleste av oss tolker "dyp pust" som å fylle brystet maksimalt med luft, ofte ved å puste inn gjennom munnen for å få inn så mye luft som mulig.
Men hva oppnår vi egentlig da?
Selv om det kan kjennes godt umiddelbart, får vi faktisk det stikk motsatte resultatet av det vi ønsker! Når vi "tar fart" og fyller lungene høyt oppe i brystet, sender vi en klar beskjed til hjernen: FARE PÅ FERDE!
Kroppen svarer med å sette oss i alarmberedskap:
Energien går til de store muskelgruppene (flykt-eller-kjemp-reaksjonen)
Binyrene skiller ut stresshormoner - fokus er overlevelse
Hjerterytmen og blodtrykket øker
Vi får økt angstnivå og dårligere kontakt med oss selv
Absolutt ikke det vi trenger når vi skal prestere eller roe oss ned!
Hva skjer egentlig i kroppen?
Problemet er at vi puster for mye luft og dermed puster ut for mye CO₂. Vi er avhengige av et visst CO₂-nivå i blodet for at oksygenet skal slippe ut der det trengs – i hjernen, musklene og de indre organene.
Når CO₂-nivået blir for lavt, blir oksygenet "sittende fast" i blodet og kommer aldri fram til cellene. Resultatet? Vi får mindre oksygen til hjernen, ikke mer, og blir dermed mer urolige og ufokuserte.
Slik gjør du det riktig
Dyp pust er faktisk veldig bra – når det gjøres riktig! "Dyp" skal forstås som "nedover og utover", ikke i toppen av lungene.
Pust lett, sakte og dypt:
Mindre volum luft
Rolig tempo
Pust dypt, slik at diafragma og de nederste ribbeinene aktiveres
Gjennom nesen
Du skal kjenne bevegelsen i magen og de nederste ribbeinene – både foran, bak og på sidene. Oppe i brystet skal det være mindre bevegelse.
Diafragma – din viktigste pustemuskel
Når du puster på denne måten, bruker du diafragma, den viktigste pustemuskelen. Den ligger som et skille mellom brysthulen og bukhulen og skal bevege seg litt som en glassmanet:
Ved innpust: Flater seg ut nedover mot bukhulen
Ved utpust: Krummer seg oppover i brysthulen
Når diafragma er aktiv og vi puster mindre luft, får vi mer oksygen til hjernen og oppnår ro, bedre konsentrasjon og fokus.
Bonustips: Gjør utpusten lenger enn innpusten for å stimulere vagusnerven og aktivere det parasympatiske nervesystemet - kroppens "hvile-og-fordøy"-system.
“Så neste gang du er stresset; husk å puste LETT, SAKTE og DYPT - gjennom nesen og med forlenget utpust!”
Ta kontroll over nervesystemet ditt
Disse pusteteknikkene gir deg en nøkkel til å balansere nervesystemet, ta kontroll over stressnivået og oppnå bedre helse, søvn og velvære.
Riktig teknikk kan være utfordrende å lære på egen hånd. Som sertifisert pusteveileder i funksjonell pust kan jeg hjelpe deg med personlig veiledning.
I en personlig veiledningstime kartlegger vi ditt personlige pustemønster, og du får skreddersydde øvelser tilpasset dine behov. Mye kan oppnås på bare noen få timer – og verktøyene du lærer har du for livet!